Rovdyr i jungelen

(fra Ta imot; 29.juni; G.H. Johannesen)

2. Mos. 20,3: Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Det var kanskje ikke verdens beste vitsetegning, men jeg falt for den. En stund brukte jeg den flittig for å belyse hva det første bud dreier seg om.

Tegningen forestilte en mann med et nokså bekymret uttrykk i ansiktet. Det hadde sin naturlige årsak, for rundt hele kroppen hans hadde en diger kvelerslange kveilet seg. Den så ut til å gjøre seg klar for ett "herremåltid", og betraktet maten med glede.

Det bildet er for meg selve huskelappen for hvordan det ender når en vil befri seg fra Vår Herre og søke lykken ute i verden.

Mange ønsker nok å blåse i Gud og hans bud. De tror friheten er hvor ingen brysom Vår Herre legger seg opp i hva en holder på med. De tror friheten er der budene er glemt, eller i alle fall stuet bort til senere bruk.

Men det som skjer da, er veldig ofte at en tuller seg bort i jungelen av egne dumheter. En havner lett inn i grønnsværet av egne feiltrinn, som fort blir snarer for foten. Til slutt blir en fanget inn og omkveilet av fremmede herrer og makter, av noen som vil sluke deg.

Det unner ikke Gud deg.

Gud unner oss noe bedre enn å ta friheter under hans nese. Han unner oss å eie friheten der Han er livets gode herre. Han vet at når vi har befridd oss fra Ham, er vi i virkeligheten fanger av egne innfall og tidens avguder.

Dessuten vet han bare så altfor godt at de nye herrene vil sluke oss. Om ikke før, vil vi oppleve det når helsa svikter og livet begynner gå nedover bakke. Da strammer undergangskreftene sitt klamme tak om oss. Dermed er det ikke lurt å nøye seg med bare den friheten vi kan føle. Den vi har når den nye bilen er hentet, når sydenflyet letter, når weekenden starter og mat og drikke er i hus. I så fall er vi like fullt innesperret mellom fødsel og død. Vi opplever alle ofte at vi gjør ting vi ikke ønsker, og det synes som det er vanskelig å bli særlig mye bedre. Når innesperringen er over, venter tiltalen der Gud skal holde dom.

Jesus viste veien ut av dette uføret: Det finnes en frihet der dødens mur er revet og tiltalen avvist. Da Jesus tok vår dødsstraff på seg, brøt den løs, denne eneste friheten som virkelig fungerer. Vi synes det er godt å være i Jesu nærhet, vi som er kjøpt fri fra syndens slaveri av Ham. Mennesket finner ikke friheten inne i en jungel av egne påfunn og kjendisers meninger. I den jungelen finnes bare rovdyr. Bar nær Jesus finner vi, du og jeg en frihet som aldri skal snevres inn, ikke engang av død og grav.

Derfor gir Han oss i første bud beskjed om at Han skal være den eneste Herren vi adlyder. Det er da vi får det godt.

Jer 35,15.a: Gang på gang sendte jeg alle mine tjenere profetene til dere og sa: "Dere må alle vende om fra deres onde ferd og forbedre deres gjerninger. Hold dere ikke til andre guder og dyrk dem ikke! Så skal dere få bo i det landet jeg gav dere og fedrene deres."..

Skrevet ned av Asbjørn Lund